Master Post Scriptum Del 3: Energized

I dette siste blogginnlegget om skriveprosessen på oppløpssida av masteroppgaven tar jeg for meg de tinga jeg måtte gjøre for hindre å bli HELT KOKKELIKO IDIOT-GAL mens jeg satt med den samme teksten timesvis. Hver. Bidige. Dag.

Først satt jeg meg fore å gjøre et lite prosjekt som bar direkte inn på skrivinga: Energidrikker.

Hver dag, i de siste to ukene i hvert fall, prøvde jeg skaffe meg en ny energidrikk og drikke denne, for å 1) gjøre meg kjent med en søtdrikksvare som inntil nå har vært litt perifert for meg, 2) finne ut hvilken av disse som er best for meg (smak + effekt), og 3) – og definitivt viktigst – få mer energi og koffein i blodet slik at jeg holdt ut minst fem-seks-sju intense skrivetimer hver dag uten å slokne. Resultatet er, ehm, kanskje som forventet.

Nr. 1, Battery, er den helnorske(?) varianten jeg kan huske å ha drukket i min ungdomstid (kanskje først og fremst blandet ut med hjemmebrendt, men NOK OM DET). Selv om smaken har forbedret seg kraftig siden jeg sist drakk den (merkelig, det der), og både mengde og pris var helt ok, er jeg usikker på effekten, og dermed ikke noe stort savn verken til hverdag eller... arbeidsperioder.

Nr. 2, Redbull, er på mange måter klassikeren, men er en drikk jeg ikke finner særlig tiltalende verken på smak eller effekt. I etterpåklokskapens navn var det kanskje også litt dumt av meg å da kjøpe den største boksen av denne Petter Northug-sponsa drikken.

Nr. 3, Monster/Mønster, runder av det første trekløverets ekle smaker, men er merkelig nok kanskje den jeg følte hadde best effekt på meg av samtlige drikker. Smaker pyton - som tredagers gammel Earl Grey-te, og har helt uhorvelig harry navn, men kanskje verdt alle ulempene for den lille ekstra piffen.

Nr 4, Burn, er Coca-colas variant, og kan best beskrives som solbærsaft eller tropisk nektar med kullsyre. Ingen ting å si på effekten (det er ingen), og kan i det store og hele unngås.

Nr. 5, Rockstar, har uheldigvis ingenting med musikk eller spillselskapet å gjøre, smaker som slapp Fanta, søtt som fy, og koster over 30 spenn på Deli De Luca. Total rip-off, spesielt siden jeg sovna som en baby fem minutter etter drikken var konsumert.

Nr. 6, Urge Intense, skjønner jeg er poppis blant kidsa idag, og etter noe hell med den vanlige varianten prøvde jeg også Red Sting-versjonen. Smaken er det nærmeste du kommer vanlig brus blant disse drikkene, men effekten virka genuin. Positivt overraska over begge.

Nr. 7, Pure Rush, ble fort favoritten min, og jeg måtte derfor teste alle jeg kom over. Samtlige var gode på smak, og lot meg holde koken natta gjennom. Imidlertid er stjernefrukt&lime-varianten den jeg vil anbefale for folk flest, da den minner om en frisk blanding av Tines lime-iste og Sprite. Kanskje godt som blandevann? Neida.

Og vinneren er: ...kaffe. Du får mye mer ut av å drikke vanlig kaffe. Og er du slik meg, som ikke helt er glad i kaffesmaken (hva??), så duger søte iskaffer fra Tine like greit.

*****

De som kjenner meg, vet at jeg er over middels glad i spille data- og TV-spill, og jeg måtte selvfølgelig ta noen avbrekk innimellom for å, ehm, lade batteriene fra det som fort ble omtalt som “skrivehelvetet” i husværet.

På Mac'en hadde jeg nylig lasta ned et 17 kronersspill som het Dino Run, hvilket er en en slags 8-bits pastisj over “spring-fra-venstre-til-høyre-og-ikke-dø”-varianten, med herlig retrografikk, chiptunesmusikk og morsomme dinosaurer med rare hatter som stadig vekk prøver å unngå THE WALL OF DOOM. Jeg fant det å være ypperlig tidtrøyte for fem minutter av gangen.

I posten landa også det som er årets potensielt beste spill, Portal 2, og jeg bare simpelthen MÅTTE runde historien i spillet før jeg kunne legge det fra meg. Og så måtte jeg bare runde flerspiller-samarbeidsmodusen før jeg kunne vende tilbake til arbeidet. Og alle oppnåelsespoeng måtte forsåvidt også unnagjøres før jeg klarte å gi slipp på meg selv. Og så måtte jeg lese en liten, 14.000 ord lang artikkel om det, og.. vel. Det er en grunn til at jeg har latt de fleste spill det siste halvåret stå i en stabel ved siden av TV'en som fristende gullrøtter for ferdigstilt oppgave. Portal 2 viste seg da å være ypperlig tidtrøyte for, ehm, 15 timer.

*****

Men nå skal det feires. Og det skjer først ved en aldri så liten halvannen ukes tur til Island. Under skriveprosessen fant jeg det endelig for godt til å punge ut for Spotify Premium, og laga da ei liste over passende islandsk musikk som jeg lada opp med parallelt med oppgaveskrivinga. Den kan du for øvrig lytte til her, og inkluderer kjente navn som Sigur Rós, FM Belfast og Múm, men også nye favoritter som Ólafur Arnalds, Seabear, Amina og Sin Fang Bous. Kos deg! Hvis landet er like fantastisk som musikken antyder, har jeg og samboeren store ting i vente. Se også musikkvideoen under. Så vakkert at det får meg til å bli blank i øya.